22.september arrangerte vi kommunemøte om LINK Bergen og omegn for å informere ledere og relevante fagpersoner i Bergen og omegnskommunene om vårt tilbud.

Programmet var:

Velkommen – prosjektleder i LINK Bergen og omegn, Maria Horn Hanstveit
Nasjonal plan for selvhjelp – daglig leder Selvhjelp Norge region Vestland, Kari Witzøe
Kommunens perspektiv – rådgiver i kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune, Knut Kiplesund
Om LINK Trondheim  koordinator i LINK Trondheim, Marie Borgen Hellerud
Om LINK Bergen og omegn  styreleder Lars T. Hannevold og prosjektleder Maria Horn Hanstveit
Spørsmålsrunde

 

Prosjektleder i LINK Bergen og omegn, Maria Horn Hanstveit, innledet møtet med å fortelle om LINK Bergen og omegn som en nyoppstartet frivillig organisasjon som skal jobbe med selvhjelp i form av samtalegrupper. Hun gikk deretter videre med formålet for LINK Bergen og omegn:

Formål:

  • LINK Bergen og omegn skal bidra til at folk kan ta ansvar for egen livssituasjon sammen med andre når de opplever livsproblem, og være et supplement til offentlige velferdstiltak.

  • LINK Bergen og omegn er et nøytralt senter for selvorganisert selvhjelp, og skal arbeide for at deltakelse i selvhjelpsgrupper blir mulig og alminnelig for folk som opplever livsproblemer. Dette skal gjennomføres ved å informere om, legge til rette for og starte opp selvhjelpsgrupper når og der det er behov.
  • LINK Bergen og omegn ønsker å være en ressurs og samarbeidspartner for andre i dette arbeidet.

  • LINK Bergen og omegn skal være et viktig ledd i arbeidet for bedre folkehelse i sitt lokale nedslagsfelt.

Hanstveit fortsatte: – Vi skal med andre ord få folk til å snakke sammen, og vi skal være et supplement til de allerede etablerte velferdstiltakene.

Vi skal være et lavterskeltilbud der deltakerne ikke er avhengige av diagnose eller henvisning for å delta, og tilbudet skal være gratis. Dette skal vi gjøre både ved å legge til rette for grupper i LINK sine lokaler her i Bergen sentrum, men vi ønsker også å være ute i kommunene for å sette i gang grupper der.

Selvorganiserte grupper blir satt i gang av en igangsetter som er med i de første møtene, men deretter skal gruppen fortsette videre på egenhånd. Vi som igangsettere kommer innom gruppen igjen for oppfølging dersom gruppen ønsker det.

Selvorganiserte grupper er med andre ord mindre avhengige av ressurser enn hva lederstyrte grupper er.

Maria Horn Hanstveit

Nasjonal satsing på selvhjelp

Hanstveit introduserte deretter daglig leder for Selvhjelp Norge region Vestland, Kari Witzøe, som holdt innlegg om den nasjonale satsingen på selvhjelp

Se innlegget til Kari Witzøe i videoen. Tekst er tilgjengelig i videoen.

Her kan du lese sammendrag av innlegget til Witzøe: 
Selvhjelp Norge, nasjonal satsing

Erfaringer med grupper for flyktninger/innvandrere:

Etter Witzøe sitt innlegg kom det spørsmål fra salen om det var noen erfaringer med grupper bestående av flyktninger/innvandrere. Witzøe henviste da til Gry Nævdal, som deltok på møtet, for å be henne fortelle om sine erfaringer fra samtalegrupper gjennom NAV:

"Vi har veldig god erfaring med grupper organisert av dere. Det er godt for mennesker å komme i grupper der de stiller som likeverdige med andre. Vi har sett at det, etter samtaler med oss som profesjonelle, kan være godt å komme i grupper der de møter andre i samme situasjon, uten at de trenger å forklare hvorfor de er i gruppen. I gruppene kan de få en god og tett oppfølging videre på deres egne premisser. I disse tider med korona er mange ensomme og vi ser at det å komme ut sammen med andre gjør en forskjell. Noen av tilbakemeldingene vi har fått er at det er godt at noen venter på deg, at noen ser deg for den du er. Det å møte andre er også et springbrett til å komme videre. De viser at de tør å ta en utfordring og våger å møte andre på ulike arenaer. Erfaringene er uten tvil svært gode for de deltakerne vi har hatt i grupper. Jeg vil rose dere i Selvhjelp Norge og LINK som kommer hjem til deltakere og tilrettelegger for digitale løsninger. En fabelaktig jobb. NAV sin oppgave er at vi skal informere og motivere. Etter gruppene er i gang trekker vi oss ut. Dette er hjelp til selvhjelp og viser at et godt samarbeid mellom offentlig sektor og frivillig sektor er gull verdt.

Gry Nævdal, rådgiver Aktiv Hverdag, NAV Årstad

Knut Kiplesund, rådgiver i kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune

Etter Kari Witzøe var det rådgiver i kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune, Knut Kiplesund som ble presentert. Han holdt innlegg om kommunens samarbeid med LINK Trondheim og deres erfaringer fra samarbeidet. 

Se innlegget til Knut Kiplesund i videoen. Tekst er tilgjengelig i videoen.

Her kan du se Knut Kiplesund sin presentasjon: Powerpoint: Selvhjelp i Trondheim kommune

Hva er Selvhjelp Norge og hva er LINK?

I pausen i kommunemøtet kom det flere spørsmål fra deltakerne i forhold til organiseringen av Selvhjelp Norge og de forskjellige LINK-sentrene. Maria Horn Hanstveit gikk da på scenen for å utdype:

"Selvhjelp Norge er en nasjonal organisasjon, litt som en paraplyorganisasjon, som skal drive informasjonsarbeid. De kan starte grupper og de skal bistå organisasjoner med å sette i gang grupper. De er likevel litt "overbygget" som i hovedsak skal jobbe med informasjon og kunnskapsdeling. Vi i LINK Bergen og omegn, LINK Trondheim og LINK Oslo skal være de utøvende aktørene. Vi er her for å praktisk sette i gang gruppene. Vi skal koordinere deltakerne, vi skal få de samlet i lokalene eller digitalt. Så vi skal være den som utøver jobben, med god bistand fra Selvhjelp Norge i ryggen. "  

Erfaringer fra LINK Trondheim

Etter at Knut Kiplesund hadde fortalt om Trondheim kommunes satsing og erfaringer med selvhjelp var det Marie Borgen Hellerud, koordinator i LINK Trondheim, som kom på scenen for å holde innlegg om erfaringene fra gruppene og arbeidet de har utført. 

Se innlegget til Marie Borgen Hellerud i videoen. 

Her kan du se Marie Borgen Hellerud sin presentasjon: Powerpoint LINK Trondheim

Om LINK Bergen og omegn

Styreleder Lars T. Hannevold og prosjektleder Maria Horn Hanstveit avsluttet møtet med innlegg om LINK Bergen og omegn. I innlegget fikk vi høre om hvem LINK Bergen og omegn skal være for, hvordan samarbeid med organisasjoner og kommuner skal foregå, og hvordan LINK Bergen og omegn skal jobbe for å oppnå sine mål. 

I videoen kan du se Lars T. Hannevold og Maria Horn Hanstveit på scenen under kommunemøtet. Tekst er tilgjengelig i videoen.

Les sammendrag av innlegget her: “Om LINK Bergen og omegn”

Spørsmålsrunden på slutten av møtet er oppsummert nedenfor. 

Spørsmålsrunde:

Trondheim gav rundt 600 000, hvordan regnes det ut? Hva vil dette koste kommunene?

Lars T. Hannevold:
Det jeg har lyst å spesifisere med én gang er at selv om vi er LINK Bergen og omegn, LINK Oslo, og LINK Trondheim, så er det tre forskjellige organisasjoner. De drives litt forskjellig, og vi nå i Bergen og omegn, som er ny-oppstartet, prøver å finne vår måte å gjøre dette på.

Det er derfor vi nå lever på prosjektmidler, nå jobber vi med prosjekt. Vi har ikke satt oss noen totalsum, men vi ser at det er mye jobb som kan gjøres, og det sier seg selv at det koster å ha ansatte og leie lokaler. Vi har ikke satt oss en sum, men vi tenker at vi skal søke litt rundt og se hva vi kan få til av driftsmidler. Enn så lenge går vi på prosjekt, men vi er nødt til å ha litt forutsigbarhet i lengden. 

Tilbudet skal være gratis for brukerne, og vi er operative. Jeg tenker det er det viktigste. Og som sagt: inviter oss gjerne inn i møter med beslutningstakerne, så skal vi komme og «spre ordet», som de sier.

Maria Horn Hanstveit: Det gjelder jo også hvis noen av dere ikke føler at dere helt har fått taket på dette. Ta en telefon, så tar vi et møte på teams. Kanskje dere på Zoom har lyst å ha litt mer tett dialog. Så ikke vær redd for å ta kontakt for mer informasjon.

Lars T. Hannevold: Det viktigste budskapet ut til dere nå, er å sende deltakere til oss. 

Ta kontakt, enten med Maria, eller Maria tar kontakt med dere hvis dere legger igjen informasjon.

Vi er veldig tilpasningsdyktige. Vi er nyoppstartet og vi prøver å lage denne veien. Den blir litt til mens vi går. I tillegg prøver vi å finne ut hva som er det beste for Bergen og omegn. Hvordan vi skal gjøre dette, og hvordan vi skal klare å få tak i alle de som faller mellom alle stolene. Det er det viktigste for oss nå.

 

Vil vi få tilsendt informasjon fra deg, Maria, på hvilke typer grupper som finnes?

Maria Horn Hanstveit: I utgangspunktet vil det ikke bli noe register for dere. Det blir heller litt motsatt vei, for gruppene skal være anonymiserte. Det er en del av det å ha et lavterskeltilbud.

Nå er vi jo i det prosjektet vi fortalte om;  vi skal nå ut til innvandrere/flyktninger, de på arbeidsavklaring, og unge voksne som står utenfor studie og arbeidsliv. Så om dere har noen som tilhører noen av de gruppene kan dere sende de nå.

Har dere noen andre deltakere så er det litt som Marie var inne på, at de trenger ikke nødvendigvis å ha samme type utfordring/problem.

Jeg har blitt forspurt å starte en gruppe for PTSD, og har en deltaker som har lyst å delta i en mer generell gruppe. Flere andre vet ikke helt selv hva de vil, men de vet at de vil snakke med noen.

Så jeg tenker at etter hvert som dere sender folk til grupper vil jeg ta en samtale med de i forkant for å finne ut hvilke ønsker den enkelte har. Og ut fra det finne ut om vi trenger mer type-spesifikke grupper eller om de kan delta i en generell gruppe.

Kommentar fra Zoom: Eg trur de må lage eit budsjett som tar høyde for det dere ha. Ellers blir det vanskelig å nå fram med å få løyvingar fra kommunane. Budsjettet treng ikkje stemme på krona, men likevel.

Lars T. Hannevold: Skal vi ha én ansatt, lokaler, og drifte dette så koster det rundt én million. Jeg håper at vi ser at dette er viktig og vi ser at dette fungerer. At det plukker opp de som trenger det og at vi kan utvide og få med flere kommuner. Da må vi har flere ansatte. En ansatt koster rundt 650 – 700 i året. Ca. 1 mill for drift og én ansatt, og ca. 6-700 000 pr. ekstra ansatte.

 

Vil det bli dialog mellom LINK Bergen og omegn om hvem som deltar i gruppene? Hva skjer etter at vi sender deltakere til dere? Og hvor mange deltakere skal det være i hver gruppe?

Maria Horn Hanstveit:  Vi vil starte grupper når vi har 5 deltakere. Kan være at 4 kan være nok slik som i LINK Trondheim.

Ang. samarbeid: Jeg tenker det er opp til dere å finne ut hvilket type samarbeid dere ønsker. Om dere sender to personer i gruppen for eksempel, så tenker jeg at dialogen blir mellom dere og de to personene. Lars T. Hannevold: Men det kommer an på hvilke type samarbeid dere ønsker. Vi er tilpasningsdyktige, så det er bare til å ta kontakt og så blir vi enige. Maria Horn Hanstveit: Hvis dere vil ha tilbakemeldinger, så får dere det, og ønsker dere bare å sende noen i gruppe så kan dere det. Det jeg håper nå er at etter dette møtet får jeg oversikt over hvem av dere som synes dette kan være et godt samarbeidsområde, og så kan vi sammen nøste det sammen. Dere kjenner deres område best, så jeg skal ikke komme inn å legge føringer på hvordan dere skal gjøre det.

 

Må gruppene vare over et halvt år eller lenger?

Maria Horn Hanstveit: Det må de absolutt ikke. Det er opp til gruppen selv. Nå jobber vi med å formulere dette mot dere her, men kommunikasjonen ut mot de som skal bruke tilbudet blir annerledes. Vi kommer ikke til å snakke med deltakerne og si at de være med x-antall ganger, at det er mange grupper som har vart i 12 år etc. Det er ikke det vi vil kommunisere ut til de. Da vil vi heller ha fokus på her og nå: kan det være godt for deg å være med i en gruppe, ønsker du å være med? 

Lars T. Hannevold: Jeg tror ikke det er normalen at noen holder på i 12 år, men det er for å vise at gruppen varer så lenge som man har behov for å være i gruppen. Om man etter 4 uker tenker at man kommer seg videre, så varer det i 4 uker. Men da er jo målet oppnådd.

 

Kommentar fra styremedlem Gifty Nordbø:

Jeg er en del av LINK Bergen, og mitt inntrykk er at mange av de som jobber med innvandrere ikke selv har innvandrerbakgrunn, og vet gjerne ikke så mye om den målgruppen de skal jobbe med. Hvis vi skal sette sammen en gruppe for innvandrere så kan vi ikke vite om de faktisk jobber med selvhjelp. De kan gjerne sitte der og tenke at de bare skal snakke sammen, men at hjelpen skal komme utenfra. For mange tenker at NAV skal hjelpe de å finne jobb, de går til sykehuset og forventer at legen skal finne løsningen – det er sånn de tenker. Så det er viktig i arbeidet opp mot flyktninger og innvandrere at de er godt informert på forhånd om hva de skal gjøre i gruppen. De er der for å hjelpe seg selv, ikke for å vente på at noen skal hjelpe de.

 

Jeg lurer litt på det forskningsmessige grunnlaget. Vi som fagpersoner må vite at det vi driver med og initierer er bevist at virker. Hvor er forskningen tilgjengelig?

På selvhjelp.no ligger forskningsmateriale her: Fag og forskning

Cand. polit. Nora Gotaas ved Sosialantropologisk institutt og By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: “Takk for tilliten” Gjensidighet, transformasjon og rituell grammatikk i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Les mer her: Disputas Nora Gotaas

Odd Arne Eriksen, LINK Oslo:

Kommentar ang. forskningen: Hvilke forskningsresultater vi lener oss på. Blant annet professor Arne Holte på Universitetet i Oslo. Han har forsket mye på dette her, og sier noe om verdien av å delta i en gruppe kontra antall kroner man bruker. Da får man igjen 1,3 kroner på hver krone som er investert i en person som går i en selvhjelpsgruppe.

Witzøe nevnte også Vederhus, som er på sykehuset Sørlandet. Han har gjort forskning på hvor mange som ønsker å bli med i en gruppe, gitt at de får informasjon om at tilbudet finnes, og hva det består av – dette er innen rus og psykisk helse, men vi tenker at det er overførbart. Folk er folk. Hva enn du måtte slite med. Da sier han at halvparten av alle menneskene kunne tenke seg, og synes at det er interessent, og kunne blitt med i en selvhjelpsgruppe, gitt at de får informasjon. Så er det 15% av de som sier «hallelujah, dette blir jeg med på, hvor kan jeg melde meg på?». Så ser vi videre at det er en veldig lav prosentandel som faktisk deltar, i forhold til de 15%. Så utfordringen er å finne de, nå ut med informasjon. Hvor er alle disse menneskene? Hvordan skal vi nå ut med informasjon om at dette kan dere være med på, og det er kanskje det viktigeste vi har et felles ansvar for – å finne frem til.

Maria Horn Hanstveit: Det vil komme mer informasjon til samarbeidspartnere på våre nettsider. Der vil det komme forskningsrapporter og faginformasjon.

Hva gjør man hvis gruppen absolutt ikke fungerer?

Odd Arne Eriksen: Det var et veldig vanskelig spørsmål, for det er så mange ulike årsaker til hvorfor en gruppe ikke fungerer.

Kommentar: Spørsmålet var med eksempel på dersom en person tar for stor plass.

Odd arne Eriksen: Ja, det skjer jo, og da har vi ikke noe annet tilbud til gruppen. De er selvorganiserte og vi bare fasiliterer de. Men vi tilbyr oss da å komme tilbake i gruppen for å hjelpe de, akkurat som Marie sa. Da kan vi komme inn og ta en prat med gruppen ang. hvem gruppen er til for, og hva min rolle i gruppen er. En liten oppklaring på det rydder ofte opp i det meste.

«Hva gjør jeg når jeg kommer inn på treningsstudio? Hva skal jeg gjøre her, og hvorfor gikk jeg inn her?” Det er kanskje selvforklarende når man snakker om fysisk trening, men det er noe av det samme når vi er i en samtalegruppe. Så en redegjørelse for hva som er min rolle og oppgave, hva jeg får best mulig utnyttelse av, og hvordan jeg trener er kanskje en oppfriskning av ting vi ofte går igjennom.